Astrofysikk

Redigert av: lars.olav.tveita@sksk.mil.no lotveita@start.no

Stjernehimmelen i Bergen nett no. Vêret i Bergen nett no. Sjøkrigsskolen

	Azimut og høgde for stjerne
	Timevinkel og deklinasjon for stjerne
	Rektascensjon, timevinkel og stjernetid
	Ekliptikken er sola sin bane på stjernehimmelen gjennom året. Ved sommarsolsnu står sola i Bergen (60^o20' nord) 30^o40'+23^o27'=54^o07' og ved vintersolsnu 30^o40'-23^o27'=07^o13' midt på dagen.
	Sola si plassering i stjerneteikna gjennom året. Legg merke til at det ikkje stemmer med plasseringa i astrologien. I Babylon for 5000 år sidan var tidspunktet rett.
	Presesjonen til jordaksen med periode på 26 000 år, fører til at himmelpolen flyttar seg. Dermed flyttar også vårjamdøgnspunktet seg, og sola står i stjerneteikna til "feil tid" i høve til for 5000 år sidan.
	Tidsjamning: 15⁰ aust (i Bodø) skulle sola stått i sør kl 12.00. I Bergen ( 5^o aust) skulle sola stått i sør kl. 12.40. Tidsjamninga viser kor mykje vi må korrigere tidspunktet med. 15. april, 14. juni, 1. september og 24. desember er tidsjamninga lik 0.
	Dei næraste stjernene. Avstand i pc (parsec) må gangast med 3,26 for å få avstand i lysår. Næraste stjerne er altså 4,27 lysår borte. Apparent storleik: Polstjerna er sett til storleik 2. -1 i storleik tilsvarar faktor 2.5 i lysstyrke. Absolutt storleik =apparent storleik om stjerna blir flytta til avstand 10 pc.
	Dei klåraste stjernene.
	Hertzsprung-Russel-diagram. Oppe til venstre: Blå kjemper med temperatur opptil 20 000K Oppe til høgre: Raude kjemper og superkjemper.
	Persevs kamp mot Gorgonane. Medusa sitt hovud med Algol - lysvariabel stjerne (dobbelstjerne) med periode 68 timar, variasjon frå m=2,2 til 3,5