 |
Azimut og høgde for stjerne |
 |
Timevinkel og deklinasjon for stjerne |
 |
Rektascensjon, timevinkel og stjernetid |
 |
Ekliptikken er sola sin bane på stjernehimmelen
gjennom året.
Ved sommarsolsnu står sola i Bergen (60o20' nord)
30o40'+23o27'=54o07' og ved
vintersolsnu 30o40'-23o27'=07o13'
midt på dagen. |
 |
Sola si plassering i stjerneteikna gjennom året.
Legg merke til at det ikkje stemmer med plasseringa i astrologien.
I Babylon for 5000 år sidan var tidspunktet rett. |
 |
Presesjonen til jordaksen med periode på 26 000 år,
fører til at himmelpolen flyttar seg. Dermed flyttar også
vårjamdøgnspunktet seg, og sola står i stjerneteikna til "feil
tid" i høve til for 5000 år sidan. |
 |
Tidsjamning: 150 aust (i Bodø) skulle
sola stått i sør kl 12.00. I Bergen ( 5o aust) skulle sola
stått i sør kl. 12.40. Tidsjamninga viser kor mykje vi må korrigere
tidspunktet med. 15. april, 14. juni, 1. september og 24. desember er
tidsjamninga lik 0. |
 |
Dei næraste stjernene. Avstand i pc (parsec) må
gangast med 3,26 for å få avstand i lysår. Næraste stjerne er altså
4,27 lysår borte.
Apparent storleik: Polstjerna er sett til storleik 2.
-1 i storleik tilsvarar faktor 2.5 i lysstyrke.
Absolutt storleik =apparent storleik om stjerna blir flytta til
avstand 10 pc. |
 |
Dei klåraste stjernene. |
 |
Hertzsprung-Russel-diagram.
Oppe til venstre: Blå kjemper med temperatur opptil 20 000K
Oppe til høgre: Raude kjemper og superkjemper.
|
 |
Persevs kamp mot Gorgonane. Medusa sitt hovud med Algol -
lysvariabel stjerne (dobbelstjerne) med periode 68 timar, variasjon frå
m=2,2 til 3,5 |
| |
|