Refleksjon av E-felt i perfekt leder (metall).
Forklaring nedenfor.
Leif Fausa, sjøkrigsskolen

En elektromagnetisk planbølge treffer en metallflate med en gitt innfallsvinkel. Den elektriske feltvektoren er parallell med metallflaten (gul stripe i appleten).

Vi tenker oss at vi ser ned på bølgen på samme måte som vi kan betrakte en bølge på vannflaten. Bølgetopper er farget blå, bølgebunner er røde.

Det betyr at det er en halv bølgelengde mellom en blå strek og nærmeste røde strek.

Legg merke til at i et punkt i metallflaten vil den reflekterte bølgen ha bølgebunn dersom den innkommende har bølgetopp. Slik må det være for at resultanten skal bli null i metallflaten.

I en del av rommet utenfor metallflaten vil vi ha både en innkommende bølge og en resultantbølge. De adderes til en resultantbølge.

For å forstå to viktige trekk ved resultantbølgen, velg knappen "Topp/bunn".

1. Den blå flekken er et eksempel på en bølgetopp som møter en bølgetopp og danner en "supertopp". Vi legger merke til at den beveger seg mot venstre langs metallflaten.

Tilsvarende er den røde flekken et eksempel på en "superbunn".

2. De svarte strekene er veldig viktige. Her møter en topp i den ene bølgen en bunn i den andre, or resultanten er null (dvs en node). De svarte strekene kalles knutelinjer, nodelinjer eller aller helst nodeplan. Hvis vi tenker oss en 3D bølge skjønner vi at dette er plan i rommet. Metallflaten er et slikt nodeplan.

Vektorbilde: E går inn i skjermen ved bølgebunn og ut av skjermen ved bølgetopp.

Alternativ animasjon der du kan se bølgen i perspektiv:

http://www.sksk.no/fausa/Appleter/Refleksjon.htm