Bakgrunn


Kobben

Bilde: Kobben A-1 fra 1909

 I de senere år har drivstofforbruk og miljøvennlighet fått et økt fokus. I vanlige folks hverdag så er dette spesielt fremtredende i bilindustrien og det har vært en rivende utvikling i så måte. Økt effekt (i forhold til energi forbruk) i bilmotorer har vært på bilprodusentenes agenda siden 70 tallet (da oljeprisen plutselig økte betraktelig etter Suez krisen). I de senere år har man begynt å produsere biler som går kun på elektrisitet og det er spesielt utviklingen av nye, mer effektive batteri (lithium). Disse bilene er svært miljøvennlig når man vurderer utslipp i daglig bruk (0-utslipp). Det er selvfølgelig mange diskusjoner omkring hvor mye energi som går med i produksjonen av selve bilen og av batteriet, men den diskusjonen tas ikke opp i denne rapporten.

 

Problemet med ren batteridrift er som vi vet rekkevidden mellom hver lading (og tiden det tar å lade opp batteriet hver gang). Fler og fler bilprodusenter lager derfor såkalte hybridbiler, altså biler hvor man kombinerer forbrenningsmotor og elektrisk fremdrift. Man kan da lade batteriet mens man kjører og skifte til ren batteridrift når man ønsker det.

Dieselelektriskfremdrift har vært brukt i skipsfart i mange år. For sjøforsvarets sin del har det vært i bruk siden 1909, da vi tok levering av den første undervannsbåten, KNM Kobben. For undervannsbåten sin del er prinsippet at man lader opp batteriet ved hjelp av en eller flere dieselmotorer, en elektromotor får strøm fra batteriet og sørger for at propellen går rundt. Det er altså ingen direkte (mekanisk) forbindelse mellom diesel motor og propell og strømmen som blir produsert av diesel motorene går via batteriet før den blir brukt til fremdrift av ubåten.

I skipsfarten er dieselelektriskfremdrift først og fremst blitt brukt i offshore industrien, da i første omgang på borefartøy som skulle operere på havdyp hvor man ikke kunne benytte ankersystemer (typisk dybder over 300m). Her ble det først bygget en type hybrid utgaver hvor man hadde «konvensjonell» fremdrift, diesel motor med aksling til propellen, kombinert med tunnel thrustere som var drevet av elektromotorer som fikk sin strøm fra hjelpemotorer. For å holde fartøyet i posisjon var disse knyttet opp til en Dynamisk Posisjonerings Computer (DP), hvor man kunne kontroller fartøyet og dets posisjon.

For å spare drivstoff og få en bedre driftsprofil gikk man over til å installere elektromotor drevne azimuth thrustere (thrustere som dreier 360 grader) akterut istedenfor tradisjonell propell drift med aksling. Da kunne man ha flere generator sett som alle opererte på sitt ideelle turtall og startet opp ut ifra energibehovet som trengtes. Denne type fremdrift var ansett å være mest optimal for fartøyer som hadde et kombinert operasjonsmønster med transitt og stilleliggende i posisjon.

Den rivende utviklingen som har vært på batteri fronten i de siste 10 år har gjort batteridrift også interessant for skipsfarten. De nye typene batteri krever lite vedlikehold, tar forholdsvis liten plass og er lettere enn tidligere. Det har derfor blitt prosjektert (og levert) flere versjoner skip hvor man kombinerer diesel elektrisk fremdrift med batteri. Driftsprofilen (forbruk/vedlikehold) vil da bli ytterligere forbedret. I tillegg vil man kunne transitter i kortere perioder gjennom områder kun ved hjelp av batteridrift, og man kan ligge ved kai i perioder uten å kjøre hjelpemaskineri.

 

Hjem